I Norge har det vært eiendomsskatt i over 100 år. Og i Sel kommune har det vært skrevet ut eiendomsskatt siden 1967. Eiendomsskatt er den eneste skatten som kommunen selv styrer, og hvor skatteinntektene i sin helhet benyttes til å finansiere de kommunale tjenestene kommunen tilbyr. Skatten blir krevd inn sammen med de kommunale avgiftene.
Verdien til eiendommen danner grunnlaget for utregninga av eiendomsskatten. Taksten som blir satt skal være så nær markedsverdi som mulig, jf. Eskl §8A-2.
"Verdien av eigedomen skal setjast til det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal."
Det er kommunestyret som fastsetter størrelsen på skattesatsen. I tillegg kan kommunen frita spesielle eiendommer for eiendomsskatt etter §7 og innføre/endre/ta bort bunnfradrag for boenheter. Kommunestyret behandler dette sammen med de årlige budsjettprosessene.
Skattegrunnlaget for boliger og fritidsboliger skal ha en lovpålagt reduksjon på 30% av "antatt markedsverdi" jf. Eskl §8A-2. Det vil si at det er kun 70% av antatt markedsverdi som blir brukt som grunnlag til eiendomsskatt på eiendommen.
Eiendomsskattetaksten er grunnlaget for beregning av eiendomsskatt i kommunen. Dersom det ikke skjer påbygning, riving eller andre vesentlige endringer, vil taksten vare i 10 år.
For å regne ut eiendomsskattebeløpet på din primærbolig har kommunen tatt utgangspunkt i Skatteetatens boligverdi. Verdien er et anslag på boligens markedsverdi, beregnet ut fra boligens areal, byggeår, boligtype, beliggenhet og opplysninger om omsatte boliger i kommunen. Takst på primærbolig vil endre seg for hvert år.